Styrets beretning

Styrets sammensetning

Pensjonstrygden for sjømenn har et styre på fem medlemmer, hvorav tre er kvinner. Styrets medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) for fire år om gangen, senest for perioden 1.5.2020–30.04.2024.

To medlemmer med varamedlemmer oppnevnes etter forslag fra arbeidstakernes organisasjoner, og to medlemmer med varamedlemmer oppnevnes etter forslag fra rederienes organisasjoner. Det femte medlemmet er styrets leder, som utpekes av AID.

Pensjonstrygdens daglige leder er direktør Geir Bø. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styremøtene, men har ikke stemmerett.

Styrets oppgaver

Styret leder Pensjonstrygden for sjømenn i samsvar med lov av 3. desember 1948 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs.

Styret har ansvar for å utvikle den overordnede strategien for virksomheten. Styret har også det overordnede ansvaret for driften innenfor de rammene som er trukket opp av departementet når det gjelder formål, innhold og former for virksomhetsutøvelse.

Styrets oppgaver er blant annet å godkjenne budsjett, legge frem årsrapport og årsregnskap og sørge for at ordningens ressurser forvaltes på en forsvarlig måte.

Styret skal godkjenne administrasjonens årlige risikovurderinger.

Pensjonstrygdens reguleringsfond forvaltes av styret. Reglement for fondsforvaltning fastsettes også av styret.

I styreinstruksen er det også bestemmelser om styrets forhold til departementet og virksomhetens daglige leder.

Oppgaver og rammeverk

Pensjonstrygden for sjømenn er en egen lovbestemt pensjonsordning som ble vedtatt 3.12.1948, og som hører administrativt inn under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Administrasjonen av ordningen holder til i Oslo og har som hovedoppgave å innkreve premie, ivareta og forvalte opptjente rettigheter, utbetale sjømannspensjon til alle berettigede til rett tid, informere og veilede arbeidsgivere og arbeidstakere til sjøs samt forvalte ordningens fondsmidler på en betryggende og god måte.

Årets resultater/økonomi

Samlede inntekter i 2021 utgjorde 1 146 mill. kroner, mot 1 096 mill. kroner foregående år. Årsaken til økte inntekter er høyere gjennomsnittsinntekter i alle segmenter, i tillegg til en vridning i medlemsmassen fra segmentet passasjerskip til segmentet offshore. Antall medlemmer beregnet som årlig gjennomsnitt har holdt seg på samme nivå, men inngangsfarten til 2022 er høyere enn tilsvarende antall medlemmer for et år siden. Ordningen får kun tilskudd fra staten til å hovedsakelig dekke et krigsfartstillegg. Tilskuddet er nedadgående og utgjorde i 202130,7 mill. kroner, mot 35 mill. kroner året før.

Totale kostnader for 2021 utgjorde 1 073 mill. kroner. Dette er ca. 40 mill. kroner høyere enn i 2020 grunnet økte pensjonskostnader.

Inntekter fra finansielle investeringer var 9,8 mill. kroner i 2021. Dette er en nedgang sammenliknet med året før som følge av redusert avkastning i rentemarkedet.

Markedsverdien på verdipapirporteføljen var 373 mill. kroner pr. 31.12.2021.

Årsresultatet for 2021 ble 83,1 mill. kroner. Samlet egenkapital pr. 31.12.2021 var 432 mill. kroner.

Sikkerhet og beredskap

Det utføres årlige risikovurderinger og gjennomføres tiltak knyttet til kjente sårbarheter. PTS har et kriseplanverk som knytter hendelseshåndteringsbeskrivelser til identifiserte typer hendelser som kan ramme virksomheten. De siste årene har det vært flere beredskapsøvelser. Øvelsene har blitt evaluert, og korrigerende tiltak har blitt gjort. Dette har vært lærerikt og utviklende for hele organisasjonen.

I forbindelse med nedstengningen av Norge i mars 2020 fikk virksomheten testet sin beredskap i en reell situasjon. Tiltakskort og hendelseshåndteringsbeskrivelser for håndtering av pandemi/epidemi ble benyttet. PTS fikk raskt på plass tiltak for å unngå smitte og smittespredning. Smittetilfeller knyttet til koronaviruset har vært unngått, og PTS har lykkes med å opprettholde tilfredsstillende drift og produksjon og samtidig utført utviklingsarbeid.

PTS har systemer og rutiner for å sikre at behandling av personopplysninger er i samsvar med personopplysningsloven, og igangsetter tiltak der det er nødvendig ut fra en risikovurdering. Det er ikke avdekket avvik i 2021.

Virksomheten har en risikobasert tilnærming til endringer i trusselbildet, konkrete sikkerhetshendelser i offentlige og private virksomheter, uønskede hendelser i egen virksomhet og der PTS er knyttet til digitale systemer i andre etater og virksomheter. I forbindelse med implementering av ny lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, har PTS gjennomført sikkerhetstester av IT-sikkerheten.

Sikkerhet i arbeidsprosesser, digitale systemer, infrastruktur og kultur er områder virksomheten har kontinuerlig oppmerksomhet på. Styret vurderer at PTS oppnår en god helhetlig sikkerhet i digitale verdikjeder, og at den iboende risikoen i virksomheten er moderat.

Styrets arbeid i 2021

Styret har hatt fire møter i 2021. I tillegg har styrets leder deltatt i de faste etatsstyringsmøtene med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

På hvert styremøte behandles ordningens økonomi, utviklingstrekk og måloppnåelse sett opp mot de kravene som virksomheten er underlagt fra departementet. De senere årene har sårbarhetsanalyse vært en viktig del av økonomirapporteringen. Analysen viser hvor stor reduksjon av medlemsmassen ordningen kan tåle før statsgarantien utløses.

I 2021 har styret lagt særlig vekt på å følge opp tiltak for å sikre ordinær drift under pandemien og sårbarhetsanalyser av ordningens systemer og økonomi. Videre har styret vedtatt nytt fondsforvaltningsreglement og ny investeringsstrategi etter at styret fikk dette ansvaret ved en endring av loven 1. januar 2021. På hvert styremøte har rådgivere og analytikere fra Grieg Investor deltatt for å presentere situasjonen i markedet generelt og for å forklare hvordan dette har hatt betydning for PTS’ verdipapirportefølje.

Organisasjonen

PTS har som mål å ha kompetente og endringsdyktige ledere og medarbeidere, som bidrar til at organisasjonens mål nås.

Ved utgangen av 2021 hadde PTS 20 ansatte. Gjennomsnittsalderen var 49,9 år.

PTS har i mange år hatt en svært stabil arbeidsstokk med lav utskiftning. I 2021 har virksomheten imidlertid hatt en betydelig utskiftning av ansatte på flere områder. Mange av disse har hatt lang fartstid i virksomheten. Til tross for at det har vært jobbet mye med å opprettholde nær kontakt med arbeidsplassen, opplever vi at koronasituasjonen og hjemmekontorjobbing over lang tid har svekket tilhørigheten til PTS. En del ansatte har sett muligheten for å prøve seg på nye utfordringer etter mange år i virksomheten. Det har også vært utfordrende å ta imot nye ansatte, og noen av disse har valgt å slutte.

PTS har lenge jobbet med å redusere sårbarhet ved å påse at det er overlappende kompetanse på alle områder. Dette gjør at vi har klart å opprettholde god daglig drift. Vi har valgt å skyve på utviklingsoppgaver til senere. PTS har lykkes med å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere. Det har vært jobbet systematisk med opplæring og kompetanseoverføring, blant annet skulder til skulder, og gjennom arbeid i mindre grupper med erfarne medarbeidere. Kompetansesituasjonen vurderes som tilfredsstillende.

Sykefraværet i 2021 var totalt på 7,8 % mot 7,1 % i 2020. Av det totale sykefraværet utgjorde det legemeldte fraværet 6,7 %. Det egenmeldte fraværet var 1,1 %.

I første halvår 2021 lå sykefraværet innenfor måltallet på 4,5 %. Utover høsten steg imidlertid det legemeldte fraværet på grunn av noen tilfeller av langtidsfravær i 100 %. Fraværsprosenten er høy, men i en liten virksomhet slår få tilfeller vesentlig større ut på statistikken enn omfanget skulle tilsi (ett sykefravær utgjør omkring 5 %).

Sykefraværene har i liten grad vært relatert til koronasmitte/-sykdom. Gode smittevernsrutiner har vært fulgt, og de fleste ansatte har jobbet på hjemmekontor. Virksomheten har dermed unngått smitteutbrudd. Sykefraværene er heller ikke arbeidsrelaterte.

Under koronapandemien har det vært lagt stor vekt på å forebygge og redusere sykefravær. Det har gått mye på fysisk tilrettelegging i form av ergonomisk utstyr på hjemmekontoret. For å forebygge sykefravær som følge av mye statisk jobbing på hjemmekontor har det vært gitt støtte til nødvendig fysikalsk behandling. Å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet og opprettholde en nær tilknytning til arbeidsplassen har vært viktig. Hyppige digitale arbeids- og informasjonsmøter har vært avholdt på alle nivåer i virksomheten. De faste ukentlige fellestreningene har vært gjennomført digitalt.

Det har ikke forekommet noen arbeidsulykker i løpet av året.

Redegjørelse for arbeidet med likestilling

1. Tilstand for kjønnslikestilling

Ved utgangen av 2021 var halvparten av de ansatte kvinner. I ledergruppen er andelen kvinner 40 %.

Det er ingen midlertidig ansatte. Antallet som jobber deltid, er svært liten (5 %). Det er ingen som arbeider ufrivillig deltid. Antall uker foreldrepermisjon i 2021 var 6.

Hvert år kartlegges tilstanden for kjønnslikestilling i virksomheten i forbindelse med PTS’ bidrag til likestillingsredegjørelsen til Prop. 1 S. Siste redegjørelse ble utarbeidet 2. og.3. kvartal 2021, for 2020. Det er ikke avdekket forskjeller i menns og kvinners lønn på noen områder i virksomheten.

2. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering 

Retningslinjer for arbeidet med likestilling og mangfold er forankret i virksomhetens lønns- og personalpolitikk, og hensynet til likestilling og ikke-diskriminering er godt innarbeidet i rutiner og retningslinjer.

HR foretar årlig en undersøkelse av om det finnes risiko for diskriminering og hindre for likestilling i virksomheten. Undersøkelsen gjennomgås med de tillitsvalgte . Som liten virksomhet med få ansatte er forholdene oversiktlige og enkle å kartlegge. Den årlige undersøkelsen har ikke avdekket kjønnsbaserte ulikheter når det gjelder lønn eller andre forhold. Det er heller ikke kommet frem områder med utfordringer knyttet til kjønn eller diskriminering i medarbeiderundersøkelsen eller på andre måter. Det er derfor ikke gjennomført eller planlagt særskilte tiltak utover det som følger av retningslinjene og rutinene på personalområdet.

Påvirkning på ytre miljø

PTS har systemer for å skille avfallstypene papir, restavfall, glass og metall, plast, lysrør, batterier og toner til kopimaskin. Det er innført kildesortering for å redusere mengden restavfall. For brukt IT-utstyr har virksomheten returordning.

Det benyttes fjernvarme, og energiforbruket i kontorlokalene begrenses ved at alle lys slukkes når lokalene forlates om kvelden, og ved at temperaturen senkes i helger.

I 2021 har det ikke vært gjennomført noen reiser.

PTS velger miljøfyrtårnsertifiserte produkter og andre miljøvennlige alternativer så langt det er mulig.

Pensjonstrygdens fond

Pensjonstrygdens reguleringsfond forvaltes av styret etter lov om arbeidstakere til sjøs § 14. Stortinget vedtok 18. desember 2020, med virkningsdato 1. januar 2021, en lovendring som gir styret ansvar til å fastsette et nytt reglement for fondsforvaltningen i PTS tilpasset reglene for innskuddspensjonskasser.

Kapitalforvaltningen ledes av en investeringskomite i PTS på mandat fra styret. Investeringskomiteen ledes av direktøren i PTS. PTS bruker ekstern forvaltning og får bistand fra eksterne konsulenter fra Grieg Investor til å velge ut forvalterne og overvåke disse løpende. Grieg Investor utfører også rapporteringen.

PTS har som overordnet mål å maksimere den langsiktige avkastningen på investert kapital i henhold til vedtatt investeringsstrategi. PTS legger til grunn at god avkastning over tid er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand.

Pr. 31.12.2021 var reguleringsfondet på 432 mill. kroner, hvorav 373 mill. kroner er plassert i verdipapirfond. Fondet er forvaltet slik at det ligger innenfor rammene i fondsreglementet og den styrevedtatte fondsforvaltningsstrategien.

Framskrivning av pensjonstrygdens inntekter og utgifter

Økonomien i pensjonsordningen er basert på et utligningsprinsipp, noe som innebærer at årets utgifter dekkes av årets inntekter. Pensjonstrygden har dermed ikke kapitaldekning for sitt ansvar beregnet etter vanlige forsikringstekniske prinsipper.

Ordningens inntekter er svært sensitiv for konjunktursvingninger og sysselsettingen til sjøs.

For å få et best mulig bilde av pensjonstrygdens fremtidige økonomi, herunder av statens garantiansvar, er det gjort beregninger av ordningens fremtidige forpliktelser og premieinntekter.

Prognosemodellen for premieinntekter, som er utviklet av Oslo Economics, baserer seg på de ulike makroøkonomiske parameterne som påvirker ordningens inntekter (oljepris, arbeidsledighet, BNP, trend, sesongvariasjoner, lønnsvekst og G-regulering). Anslag for pensjonsutbetalinger er beregnet av aktuarfirmaet Gabler. Etter mange år med synkende tendens i pensjonsutgiftene har trenden flatet ut noe de siste årene. Ut fra aktuarberegningene forventes det at pensjonskostnadene i 2022 vil ligge på samme nivå som i 2021. En liten økning fram til 2024 vil bli etterfulgt av en gradvis reduksjon fra 2025 som følge av et redusert antall pensjonister. Det forventes en liten vekst i premieinntektene de neste årene. Samlet sett vil dette styrke ordningens økonomi.

Innenfor medlemssegmentet passasjerskip og ferger legger styret til grunn at sysselsettingen frem mot sommeren 2022 vil nærme seg normalt nivå. Myndighetenes reiserestriksjoner som følge av pandemien har medført et lavere antall medlemmer i dette segmentet de siste to årene.

Det er også lagt til grunn en liten økning i offshoresektoren, drevet av høy oljepris. Offshore er det segmentet hvor vi har flest medlemmer (52 % av totalt antall medlemmer ved utgangen av 2021). Dette er også det segmentet med høyest gjennomsnittlig premieinntekt. En medlemsreduksjon innen offshore vil derfor kunne ha en vesentlig negativ effekt på ordningens økonomi.

Tilskuddet etter lovens § 15 er beregnet til å utgjøre 26 mill. kroner i 2022, og det vil reduseres med ca. 3 mill. kroner hvert av de kommende år. Faktisk tilskudd for 2021 utgjorde 30,7 mill. kroner.

For 2022 budsjetteres det med et regnskapsmessig overskudd på 87 mill. kroner.

Det er forventet at ordningen vil gå med overskudd de nærmeste årene. Ifølge fremskrivningen vil reguleringsfondet være på 1,04 mrd. kroner i 2026. Det er dermed liten sannsynlighet for at statsgarantien utløses.

Fortsatt drift

Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter en riktig oversikt over PTS’ økonomiske utvikling og finansielle stilling. Pensjonsordningen er statsgarantert, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

Disponering av årets resultat

Årets overskudd på 83,1 mill. kroner tilføres reguleringsfondet i henhold til lov om pensjonstrygd for sjømenn § 14.