Vurdering av fremtidsutsikter

Når det gjelder vår administrasjon av ordningen, har vi de siste årene innført selvbetjeningsløsninger  og automatisert hovedvekten av arbeidsprosessene våre. Den teknologiske utviklingen går imidlertid raskt, og forventningene hos våre kunder og medlemmer om mer digital samhandling øker i takt med denne utviklingen. Vi jobber derfor kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle systemene våre.

Det kreves høy kompetanse innenfor flere fagområder for å opprettholde god daglig drift, gjennomføre utviklingsprosjekter som planlagt, sørge for god fondsforvaltning, ha en god internkontroll og sørge for å ha god sikkerhet i systemene i en transaksjonsintensiv virksomhet.  I en liten organisasjon med kun 20 ansatte og såvidt bredt ansvarsområde vil det alltid være en viss sårbarhet knyttet til kompetanse og ressurser. Vi bruker derfor flere virkemidler for å være en attraktiv arbeidsplass, for eksempel  kompetanseutvikling, stor mulighet for å kunne påvirke sin egen arbeidshverdag, et godt og sosialt arbeidsmiljø og organiserte fellestreninger i arbeidstiden.

For å redusere kompetanse- og ressurssårbarhet, sikre effektiv administrasjon av ordningen og følge den teknologiske utviklingen vil PTS fremover være mer bevisst på hva vi selv må utøve, og hva vi kan og bør sette ut til andre.

Den økonomiske utviklingen

Reiserestriksjonene i forbindelse med korona-pandemien har ført til en betydelig reduksjon i bemanningen hos passasjerskip og ferger. Antall medlemmer var på god vei tilbake til forventet nivå mot slutten av 2021, da omikron-varianten av korona-viruset resulterte i en ny runde med permitteringer i bransjen.

Offshoresektoren var preget av høy usikkerhet med lave oljepriser i 2020. Men dette bildet endret seg gjennom 2021 hvor oljeprisen steg fra ca $50 per fat ved begynnelsen av året til ca $80 per fat ved utgangen av året. Ordningen er spesielt sårbar for endringer innenfor denne sektoren på grunn av den store andelen aktive medlemmer (52%) som befinner seg her. Aktivitetsnivået påvirkes av utviklingen i oljeprisen og av oljeinvesteringer på norsk sokkel. I våre langtidsanslag legges det til grunn at sysselsettingen i bransjen opprettholdes de nærmeste årene. Anslaget baserer seg på en gjennomsnittlig oljepris på $70 i 2022, og deretter $60 resten av planperioden.

Det er fortsatt en svak nedgang i det totale antallet pensjonister. I desember 2021 var det 5 529 pensjonister i ordningen. Nedgangen drives spesielt av pensjonister over 67 år og enkepensjonister. Den store gruppen pensjonister under 67 år forventes å ligge på omtrent samme nivå i 2022 som i år.

Oppsummert betyr dette at inntektene forventes å øke svakt fra 2022, forutsatt fortsatt høy oljepris og at antall medlemmer i offshoresektoren holder seg på dagens nivå. Kostnadene ventes å øke noe fram mot 2024 før de synker som følge av reduserte pensjonsutbetalinger. I sum vil dette medføre at vi hvert år fram til 2026 vil kunne oppnå overskudd som tilføres reguleringsfondet.

Risikoen for at garantitilskuddet fra staten utløses som følge av insolvens, reduseres for hvert år ordningen går med overskudd og styrker reguleringsfondet. Prognosen tilsier at reguleringsfondet vil være på ca. 1 040 mill. kroner ved årsslutt 2026.

Sensitivitet- og scenarioanalyser

Estimatene for fremtidige pensjonsutbetalinger er beregnet av aktuarfirmaet Gabler, og prognosene for fremtidige premieinntekter er basert på en modell utarbeidet av Oslo Economics.

Fremtidige pensjonsutbetalinger er basert på medlemmers opparbeidede rettigheter, som erfaringsmessig er lettere å estimere enn premieinntektene. Premieinntektene, som varierer med sysselsetningen og inntektsnivået til de yrkesaktive, er vanskeligere å forutse. Vi har utarbeidet en sensitivitetsanalyse og en scenarioanalyse som viser utslaget av varierende fremtidig premieutvikling for å synliggjøre utfallsrommet. Scenarioanalysen inkluderer også usikkerheten knyttet til pensjonsutbetalingene.

Sensitivitetsanalyse

Inntektene vil være påvirket av hvor mange aktive medlemmer som sparer opp til pensjon, og sammensetningen av disse medlemmene. Høytlønnede arbeidstakere betaler inn en høyere premie og sparer opp mer i pensjon enn lavtlønnede arbeidstakere i den inntektsbaserte ordningen, som ved årsslutt 2021 utgjør størstedelen av medlemsmassen (74%). Det er ulike gjennomsnittlige lønnsnivåer i de ulike segmentene i ordningen, og dermed også varierende premieinntekt pr. medlem.

I sensitivitetsanalysen under fremkommer det hvor stor medlemsreduksjon reguleringsfondet kan dekke på en 12 måneders periode.

Fondet vil kunne dekke en generell medlemsreduksjon på ca 11.000 medlemmer (38 %) over en 12 måneders periode. Gitt det relativt høyere lønnsnivået i offshoresektoren vil en sysselsettingsreduksjon i offshore medføre en større reduksjon i premieinntektene enn et tilsvarende fall i eksempelvis passasjerskip. Fondet vil kunne dekke en 12 måneders reduksjon på nesten 10.000 medlemmer (62%) innen offshore.

I grafen under vises antall medlemmer som ligger til grunn i vårt anslag for 2022, samt den maksimale reduksjonen reguleringsfondet kan dekke på en 12 måneders periode.

I anslagene for 2022 er det lagt til grunn en normalisering i antall medlemmer innen passasjerskip og et stabilt antall medlemmer i offshore-sektoren.

Det brukes gjennomsnittlige verdier av premieinntekt pr. medlem i hvert segment ved beregning av medlemsreduksjonen reguleringsfondet vil kunne dekke. Dette legger til grunn en implisitt antagelse om at medlemmene som eventuelt bortfaller, har den spesifiserte gjennomsnittlige premieinntekten.

Differansen mellom den heltrukne røde linjen og den stiplede grå linjen viser marginen for utløsning av statsgarantien i 2022.

Det anses ikke sannsynlig at statsgarantien utløses i 2022.

Scenarioanalyse

For å illustrere hvordan ordningens økonomi blir påvirket av utviklingen av antall medlemmer og utvikling i pensjonskostnader, har ulike scenarier for perioden 2022—2026 blitt utarbeidet.

Tre ulike utfall for henholdsvis premieinntekter og pensjonskostnader gir en matrise hvor det beste utfallet på begge dimensjoner blir presentert som vårt mest optimistiske scenario. Mens det dårligste utfallet på begge dimensjoner blir presentert som et tilsvarende pessimistisk scenario.

Scenario 1:

Scenario 1 er det mest optimistiske. Her vil antall medlemmer (sammenlignet med scenario 2) ligge 2.000 høyere frem mot 2026. Scenariet baserer seg på en vedvarende høy oljepris i nærheten av dagens nivå ($80), samt en medlemsutvikling i øvrige segmenter som følger dagens trend. I dette scenariet er det i tillegg forutsatt at pensjonskostnadene blir 3% lavere enn beregnet i siste aktuarberegning.

Scenario 2:

Scenario 2 er det scenariet PTS anser som mest sannsynlig. Scenariet legger til grunn en normalisering av antall medlemmer innen passasjerskip fra 2022, med en økning i sommermånedene i henhold til historisk sesongvariasjon. Den største usikkerheten er knyttet til offshore-sektoren. Det er forutsatt en gjennomsnittlig oljepris på $70 per fat i 2022, og deretter $60 i påfølgende år. Arbeidsledigheten er forutsatt å ligge på 4,2% i hele perioden, noe høyere enn nivået ved utgangen av 2021.

Scenario 3:

Scenario 3 er det mest pessimistiske. Her er det (sammenlignet med scenario 2) tatt høyde for en reduksjon i antall medlemmer på 3.000 fram mot 2026. En reduksjon innenfor offshore på 2.500, i tillegg til 500 færre medlemmer i segment passasjerskip. I dette scenariet er det i tillegg forutsatt at pensjonskostnadene blir 3% høyere enn beregnet i siste aktuarberegning.

Figuren under viser de tre scenariene sin utvikling i totalt antall aktive medlemmer i perioden 2022–2026, samt oppdaterte historiske tall til og med 2021.

Det kommer frem i figuren at reguleringsfondet ved et optimistisk scenario vil være på 1 512 mill. kroner i 2026. Ved et pessimistisk scenario vil reguleringsfondet være på 393 mill. kroner i 2026. Garantitilskuddet vil ikke bli utløst i noen av scenarioene i perioden. Alle scenarioer representerer sannsynlige utfall, men det presiseres at det er stor usikkerhet knyttet til prognosene. Det innebærer at det pessimistiske scenarioet ikke er å betrakte som et «worst case»-scenario.